Nyheter
Vi vet at Jesus døde for oss, og at vi har blitt frelst av nåde ved tro. Vi vet at frelsen er gitt oss som en gave, at den ikke hviler på gjerninger. Det kommer ikke til å stå noen med en vekt å måle opp de gode gjerningene våre mot de dårlige den dagen vi dør, sånn at vi må stå og håpe på at vekten tipper litt mer over på den siden med gode gjerninger slik at vi kan gå inn gjennom perleporten. Nei, frelsen er gitt oss som en gave sånn at vi som er mennesker ikke kan ha noe å rose oss av, vi kan bare rose oss av Gud og takke han for at han gjorde det mulig. Vi vet at når vi ble frelst så flyttet Jesus inn i oss .Vi er nå på vei til himmelen. Men hva betyr dette for oss mens vi fortsatt er her på jorden?
Er det to ting som er sikkert så er det at Jesus aldri slipper deg, og at du aldri kan falle fra!
Det er mange måter å beskrive det kristne livet på, men noe alle kristne har felles er at vi er på vei hjem.
Hvordan våger du å stille det spørsmålet, sier du kanskje. «Hva vet du om meg?», «Hva vet du om mitt liv?» og «Hvem tror du at du er egentlig?»
«Now is the time for us to shine» synger Delirious på sin nyeste CD; «Mission Bell» CD`en leveres forresten med gåsehud-garanti og med så mye salvelse en compact disk kan holde på. Og budskapet er klart; Nå er tiden inne for å reise seg, for å ta troen på alvor og for å være lys.
Da er vi klar for en ny uke der vi kristne skal være gode kristne. Vi skal ikke baktale, begjære, tvile eller slippe søppel i naturen. Vi skal være brennende og elske Gud og alle mennesker av hele vårt hjerte. Vi skal være positive og forståelsesfulle mens vi hjelper og oppmuntrer alle vi møter i en ydmyk ånd og med et visjonært hjerte. Vi skal være overgitt til menigheten og gi blod til blodbanken, mens vi er kulest i gata slik at alle vil bli kristne bare av å se på oss..
Moren min var et fantastisk menneske. Hun var sporty, sunn og frisk. Glad i naturen og hundekjøring. Hun døde på en fredag. Lymfekreft het det hun hadde fått. Vi ble fortalt at det var veldig farlig men at de skulle gjøre alt de kunne for å få henne frisk.
Fordi dette liksom skal være ukas leder, tenkte jeg det var på sin plass å skrive litt om lederskap:) Av erfaring vet jeg at mange kristne ungdommer drømmer om å bli ledere, enten for ungdomsmiljøet sitt eller for konfirmanter. Ikke så få har spurt: Hva må jeg gjøre for å bli leder? Og det er helt naturlig. Klart det er gøy å få være med å bestemme, dra på leir og bli sett opp til av de andre! Ikke noe galt med det.
Du husker vel barnebursdagenes store slager; ballongleken? Alle fikk festet på seg en ballong som de andre skulle sprekke, gjerne til musikk av Børud-gjengen eller noen andre stjerner..
Vi har alle en i klassen. Eller i alle fall på skolen. En som tiltrekker seg all oppmerksomhet. En som vet svaret, uansett hva spørsmålet er. En som har astronomisk autoritet. En som alle ser opp til, men også er litt redde for. Kanskje du husker han?
Ja, det sier jeg deg jammen, vil du være med i tiden, vil du være en av de som utgjør en forandring i dette samfunnet, vil du være en som betyr noe, da må du henge på!
Å si at man kjenner Gud er vel litt pretensiøst, for ikke å snakke om at det virker utrolig arrogant, særlig overfor folk som snakker om Gud på en mer filosofisk måte. Hvordan i huleste kan jeg, en fis i universet, si at jeg kjenner han som har skapt hele greia?
Gud er alltid mer. Alene vil du aldri få et komplett bilde av Gud. Men er vi sammen kan vi begynne å snakke...